Norsk matematikkråd – Nasjonalt fagråd for matematikk

ved Per Manne

       Institutt for foretaksøkonomi

       Norges Handelshøyskole

       5045 Bergen

       per.manne@nhh.no                                                                      Bergen, 15. oktober 2003

 

 

 

Utdannings- og forskningsdepartementet

Opplæringsavdelingen

 

 

Høringsuttalelse om Kvalitetsutvalgets utredning NOU 2003: 16 I første rekke

 

Norsk matematikkråd har et sterkt og langvarig engasjement når det gjelder skole og utdanning. Ved vårt årsmøte i Bergen 18. – 20. september d.å. inviterte vi derfor Jan B. Ommundsen fra Kvalitetsutvalget for å informere om deres utredning I første rekke. I ettertid har utredningen blitt behandlet av Norsk matematikkråds styre, som står bak og har godkjent denne høringsuttalelsen. Norsk matematikkråd er ikke offisiell høringsinstans i denne saken, men ønsker likevel å gjøre vårt syn kjent for Departementet. Da Departementet har gått ut med en svært åpen og inkluderende holdning i denne viktige saken, og da mange av forslagene har store konsekvenser for matematikkfaget i både skole og høyere utdanning, håper vi at også vårt syn vil bli hørt.

 

Vi ønsker å strukturere vår høringsuttalelse slik at vi først kommenterer de 117 forslagene fra Kvalitetsutvalget, og deretter de fem spesifikke områdene som er omtalt i høringsbrevet. Norsk matematikkråd vil begrense sin uttalelse til de områder som berører matematikkfaget i skole og høyere utdanning, enten direkte eller indirekte.

 

Først ønsker vi imidlertid å gi vår klare tilslutning til hovedlinjene i denne utredningen, i den grad de berører matematikkfaget. Det er en gjennomgående vilje til å satse på basisfag som matematikk, språk og realfag. Vi mener at i en moderne tid som er preget av hurtige forandringer og omveltninger er dette en fornuftig og robust strategi. Disse fagene har fått sin rolle som basisfag nettopp fordi de har kunnet fungere som grunnlagsinvestering og fundament for øvrig virksomhet gjennom flere generasjoner, og det er god grunn til å tro at de vil kunne beholde denne rollen i overskuelig fremtid.

 

 

Kommentarer til forslag i kapittel 8.

Norsk matematikkråd kan støtte utvalgets forslag om å utvikle kompetansebaserte læreplaner, men er redd for at mange matematikklærere ikke er faglige sterke nok til å undervise godt etter slike læreplaner, særlig hvis et vidt kompetansebegrep blir lagt til grunn. Vi ser imidlertid dette mer som et argument for å heve faglig og fagdidaktisk kompetanse blant matematikklærere enn som et argument mot kompetansebaserte læreplaner.  

 

Norsk matematikkråd er for øvrig betenkt når det gjelder alt for generelle og overordnede kompetansemål i matematikk. Matematikk er en svært hierarkisk oppbygget disiplin, og ”huller” som måtte oppstå på ett nivå kan umuliggjøre læring av nye begreper og ferdigheter på et senere nivå. Vi mener matematikk kan stå i en særstilling blant skolefagene i dette henseendet, og at man må ta nøye hensyn til det ved arbeidet med læreplaner for dette faget.

 

Norsk matematikkråd støtter forslaget om å begrense antall temaer i læreplanene, og å gi større rom for fordypning.  

 

 

Kommentarer til forslag i kapittel 12.

Norsk matematikkrådet er svært glad for å se et så tydelig formulert krav om at hver skole skal ha faglige ressurspersoner innenfor norsk, matematikk og engelsk. Dette vil være til stor hjelp også ved arbeidet med å heve det faglige nivået blant lærerne, slik som skissert i Departementets handlingsplan for etter- og videreutdanning i matematikk.  

 

Kommentarer til forslag i kapittel 13.

Norsk matematikkråd vil tvile på at studenter som har gjennomført videregående opplæring er generelt studieforberedt uansett valg av utdanningsprogram. Dette kan bare oppnås ved at studier på universiteter og høgskoler ikke tillates å bygge på innholdet i og nivået fra utdanningsprogrammet for studiespesialisering. Konsekvensen vil for mange studier bli at man starter på et for lavt faglig nivå og får problemer med å nå de målsetninger som er satt for studiet.

 

Utvalget foreslår å la faget økonomi og informasjonsbehandling gå ut av studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, og at økonomidelen samordnes med det nye matematikkfaget i utdanningsprogrammet for studiespesialisering. Dette kan fungere godt for kurset Matematikk i praksis, men vi er mer betenkt når det gjelder kurset Matematikk for fordypning og anvendelser. Matematikkfaget i dag sliter under for mange emner og for lite fokus og dybde på særlig algebra. Introduksjon av nye emner her må derfor skje med stor forsiktighet.

 

 

Kommentarer til forslag i kapittel 14.

Norsk matematikkråd vil støtte forslaget om økning i timetallet i matematikk på ungdomstrinnet. Timetallet her har ligget svært lavt sammenlignet med andre land.

 

Norsk matematikkråd vil også peke på at for mange teoretiske studier vil kurset Matematikk i praksis ved utdanningsprogrammet for studiespesialisering ikke danne et tilstrekkelig grunnlag i matematikk. Dette kurset inneholder ikke algebra eller funksjonslære, som mange studier (blant andre realfag, ingeniørfag og økonomisk-administrative utdanninger) forutsetter kjennskap til. Det vil for slike studier være nødvendig med obligatoriske tilleggskrav, slik flere studier har i dag eller har vedtak om å innføre.

 

Utvalget angir først emner som det vil ta med i kurset Matematikk i praksis, og deretter de emnene som i tillegg skal være med i Matematikk for fordypning og anvendelser. Vi vil understreke at dersom de to kursene skal ha like mange timer, er det nødvendig å ta ut flere av emnene for Matematikk i praksis fra det andre kurset Matematikk for fordypning og anvendelser. Emnene må derfor i stor grad komme i stedet for og ikke i tillegg.

 

Norsk matematikkråd har tidligere uttalt seg om forslag om å innføre obligatorisk matematikk på VKI-nivå med minimum 3 uketimer på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag (AA), og gikk ved den anledningen mot dette forslaget. Denne uttalelsen var imidlertid basert på en modell med et hovedsakelig felles matematikkurs på GK-nivå, i samsvar med dagens ordning. Modellen som er foreslått her legger opp til et skille allerede i det som blir kalt Videregående trinn 1 (Vg1), og dette vil fjerne flere av ulempene ved den ordningen Norsk matematikkråd tidligere har gått mot.

 

 

Kommentarer til forslag i kapittel 23.

Under punktet utdanning av lærere har utvalget to forslag, hvor Norsk matematikkråd vil støtte begge to. Det er en mangel ved norsk lærerutdanning at lærerens faglige lederskap ikke blir sterkt nok understreket og fremelsket. Særlig vil Norsk matematikkråd støtte forslaget om å differensiere lærerutdanningen etter hvilket trinn studenten tar sikte på å undervise ved.  

 

Utvalget tar også opp behovet for fag- og fagdidaktiske masterprogrammer innenfor fagene norsk, matematikk og engelsk som profilerer de ulike trinnenes egenart og utfordringer. Slike programmer fins eller er i ferd med å bli etablerte ved universitetene. Det er viktig at disse programmene får gode rammebetingelser, særlig med tanke på det sterke behovet for rekruttering av lærere med lektorkompetanse til den videregående skolen.

 

 

I høringsbrevet etterlyses det også kommentarer på fem spesifikke områder. Flere av disse spørsmålene er kommentert i det ovenforstående, og vi nøyer oss med slike kommentarer som representerer noe mer enn gjentakelser av tidligere utsagn.

 

 

  1. Opplæringens innhold og vurderingsformer

 

Ved valg av vurderingsformer må man ta hensyn til fagenes egenart. Norsk matematikkråd er av den oppfatning at mappevurderinger bare i begrenset art egner seg for et fag som matematikk.   

 

  1. Opplæringens omfang og struktur
  1. En inkluderende opplæring
  2. Opplæringens rolle i lys av livsvid og livslang læring

 

Ordningen med opptak etter realkompetanse fungerer ikke like godt i alle studier. Særlig ser den ut til å være problematisk i teoretiske studier, og dette merkes godt innenfor for eksempel økonomisk-administrative utdanninger med et visst minimum av matematikk.

 

  1. Strategier for kvalitetsutvikling

 

 

 

 

Med hilsen

 

Per Manne, leder NMR