NMR har behandlet saken i styremøte 9.3.2001. Vi uttaler oss bare om punkt 4. Matematikk siden det er det eneste som er direkte relevant for matematikken.
NMR mener det er positivt at departementet tar tak i problemene omkring matematikken i videregående skole og høyere utdanning, og at det kommer med konkrete forslag til mulige løsninger. Det er flere positive sider ved departementets forslag, men rådet har også en del motforestillinger.
I punktet foreslår departementet som en mulig løsning på problemene omkring matematikk i skolen og høyere utdanning at “Det innføres obligatorisk matematikk på VKI-nivå med minimum 3 uketimer på studieretning for AA.” Som et alternativ nevner departementet at det kan innføres krav om spesiell studiekompetanse i matematikk på mottagende institusjoner.
Konklusjon
NMR tror ikke departementets forslag om obligatoriske 3 uketimer matematikk på VKI-nivå vil bøte på problemene omkring matematikken i videregående skole og høyere utdanning, men er redd for at det heller kommer til å skape en rekke nye. NMR er derfor skeptisk til forslaget og vil sterkt tilråde den alternative løsningen med åpning for spesielle kompetansekrav ved enkelte studier.
Argumentasjon
Denne konklusjonen bygger på følgende vurderinger:
NMR har vanskeligheter med å se at et obligatorisk VKI-kurs i matematikk vil fungere tilfredsstillende. Elevmassen blir svært heterogen, både når det gjelder reelle forkunnskaper og faglig interesse. NMR er redd for at mange av problemene som allerede finnes ved grunnkurset, vil fortsette i et obligatorisk VKI-kurs, og at de sågar vil forsterke seg.
Umotiverte elever på grunnkurset blir neppe mer motivert av et obligatorisk annet år med matematikk. De faglige kravene blir skjerpet i et slikt kurs, og elever med faglige problemer vil få enda større vanskeligheter med å henge med enn på grunnkurset.
Rådet mener også at det er svært uheldig for den matematikksvake delen av elevkullet å bli tvunget gjennom et kurs som de ikke oppfatter som relevant for fremtidig utdannelse og yrkesvalg. Det gjør ikke saken bedre at et slikt VKI-kurs vil gis på bekostning av andre kurs som kan passe bedre for elevene både interessemessig og for fremtidig utdannelse og yrkesvalg.
Et frivillig valg av et annet år matematikk motivert ut fra et ønske om å utdanne seg i en bestemt retning og knyttet opp mot et spesielt kompetansekrav for denne utdannelsen, vil stimulere interessen for faget og mane til arbeidsinnsats. Kurset blir meningsfylt gjennom tilknytningen til fremtidig utdannelse og yrkesvalg.
Gjennom opptakskrav ved de relevante studiene vil elevene på en positiv måte stimuleres til å ta mer matematikk, mens de av elevene som ikke tenker å slå inn på en slik utdannelsesvei, kan konsentrere seg om de fag de finner mer relevante og meningsfylte.
Rådet går ut fra at det vil finnes “retrettmuligheter” slik at elever ikke fanges av sitt eget valg, men har muligheten til å velge VK-I kurs i sitt tredje skoleår.
Vi vil også reise spørsmålet om det i videregående skole i dag er tilstrekkelig lærerkapasitet til å gjøre faget obligatorisk.
Den spesielle studiekompetansen ved utvalgte studier dreier seg om å samstemme det reelle kravet til studiekompetanse med det formelle. Det er en realitet at mange begynnerstudenter som bare har den formelle kompetansen har problemer med studiene. Å fjerne dette gapet og klargjøre hva som kreves ved et studium, vil være ærligere overfor ungdommen.
I Innst. S. nr. 200 (1991-92), på side 5 under avsnittet Studiekompetanse, står det følgende:
Departementet forutsetter at tilleggskrav bare skal stilles dersom de er sterkt begrunnet i studiets karakter og nødvendig for å opprettholde studiets faglige begynnernivå.
Vi vil knytte noen kommentarer til enkelte av de studiene som er nevnt i høringsforslaget, og der spesielle kompetansekrav kan være aktuelt.
Realfag: Det er nå dokumentert godt gjennom de undersøkelser som er foretatt i forbindelse med begynnerundervisningen i matematikk ved universitetene at et av de store problemene er spriket mellom reelle og formelle kompetansekrav. Det synes klart at et kompetansekrav om 2MX eller 3MX er nødvendig for å opprettholde studiets faglige begynnernivå.
Et obligatorisk 2MZ vil bare i liten monn rette på skjevhetene. Det er etter revisjonen av reform 94 både innholdsmessig og timemessig stor forskjell på 2MZ og 2MX. Timetallet til 2MZ er 3 uketimer mot 5 for 2MX, og innholdet er dreid noe vekk fra matematikken som ligger til grunn for realfagene. Et gjennomført 2MZ-kurs vil ikke kunne erstatte 2MX som realfagsstudiets faglige begynnernivå.
En svekkelse av det faglige begynnernivået vil etterhvert uvilkårlig føre til en svekkelse av fagnivået hos de uteksaminerte kandidatene, noe som ikke er tilrådelig i en tid med sterk internasjonalisering og i en tid der kunnskap og kompetanse er av avgjørende betydning for den teknologiske utviklingen.
Ønsket om 2MX som opptakskrav til realfagsstudiene ved universitetene er felles for alle universitetenes realfagsfakulteter og anbefalt av Nasjonalt fakultetsmøte for realfag gjennom vedtak fattet 19./20. mai 1999.
Lærerutdanningen: I lys av problemene samfunnet for tiden har med den generelle realfags- og matematikkompetansen, er det avgjørende at lærerne i grunnskolen har et solid faglig grunnlag i matematikk.
Kurset 2MZ ser etter siste justering ut til å ha blitt et bra kurs for kommende lærere, og det må kunne sies at kunnskaper på nivå med 2MZ tilfredsstiller de nødvendige krav for å opprettholde studiets faglige begynnernivå.
Et obligatorisk 2MZ vil i så måte formelt løse kompetanseproblemene ved opptak, men NMR mener at dette kompetanseproblemet løses enklere og bedre ved å innføre kompetansekrav ved opptak. Da unngår man å få alle ekstraproblemene et obligatorisk matematikk-kurs på VKI vil medføre, og man får et motiverende element av frivillighet inn i fagvalget.
Andre utdanninger: NMR mener at 2MZ også må være nødvendig opptaksgrunnlag for helse- og sosialfag og for økonomisk-administrive fag.
Vi understreker at et differensiert opptaksgrunnlag forutsetter at skolene har en solid og aktiv rådgivingstjeneste allerede fra første studieår, slik at elevene blir bevisste på konsekvensene av sine valg.
Konklusjon: Disse forhold gjør at NMR ikke tror departementets forslag om obligatoriske 3 uketimer matematikk på VKI-nivå vil bøte på problemene omkring matematikken i videregående skole og høyere utdanning, men er redd for at det heller kommer til å skape en rekke nye. NMR er derfor skeptisk til forslaget og vil sterkt tilråde den alternative løsningen med åpning for spesielle kompetansekrav ved enkelte studier.