Norsk Matematikkråd

Geir Ellingsrud

Matematisk institutt

Postboks 1053 Blindern

N-0316 Oslo



Blindern 3. februar 2003



Høringsuttalelse om rammeplanene for lærerutdannelsen.


Allmennlærerutdannelsen


Norsk matematikkråd er lite fornøyd med matematikkdelen av utkastet til ny rammeplan for allmennlærerutdannelsen. Vi finner beskrivelsen av punktene i de forskjellige målområdene altfor upresise. De er preget av dårlige og til dels meningsløse formuleringer som er lite egnet i et styringsdokument for et så viktig fag som matematikk. Dette gjelder særlig nå i en fase der det satses tungt på å revitalisere faget.

Vi vil kommentere enkelte av punktene i forslaget, men tillater oss også å komme med et helt nytt forslag til tekst. Vi er kjent med at også andre høringsinstanser kommer med nye tekstforslag, og oppfordrer departementet til å utarbeide en ny tekst basert på minste felles multiplum av de innkomne forslagene.

I rammeplanen mangler det en oversikt over emner. Vi mener at dette er en stor svakhet. For det første vil det vanskeliggjøre overgang mellom forskjellige høyskoler. For det annet vil det bli for lett for høyskoler å ta ut viktige emner som viser seg å falle vanskelig for studentene. Vi ser dette i sammenheng med de krav om stor gjennomstrømning som høyskolene står ovenfor, og med den reduksjonen i omfanget av ekstern sensur som vi venter i lys av den nye universitetsloven. Av disse grunnene mener vi at planen må angi en oversikt over emner sammen med en prioritering av hva som bør vektlegges.

Erfaringen med grunnkurset Matematikk 1 er at så lenge ikke minst 2MZ er obligatorisk på videregående skole, synes den matematikkfaglige delen å være så vanskelig at undervisningen av denne legger beslag på uforholdsmessig mye tid. Dette går på bekostning av både det pedagogiske og didaktiske. Svekkes det didaktiske elementet, vil det ramme lærerkandidatenes faglige styrke og da særlig med tanke på begynneropplæringen. Vi tror at Matematikk 1 alene uansett ikke vil fungere som et tilstrekkelig grunnlag for å undervise på ungdomstrinnet. Derfor kan det være grunn til å vurdere å sikte rammeplanen i Matematikk 1 klart inn mot småskole og mellomtrinn. Man bør da redusere den vanskeligste matematikkdelen noe og konsentrere seg om det stoffet som er relevant for disse trinnene. Dermed kan man også få gitt en bedre didaktisk undervisning.





Selv om vi kommer med et forslag til ny tekst, vil vi kommentere punktene som er ført opp i planen under overskriften "Matematisk kompetanse".


Her figurerer punktet:


[Studentene skal] ha kunnskaper innen sentrale matematikkfaglige emner som er beskrevet i grunnskolens matematikkplan.


Norsk matematikkråd finner denne formuleringen oppsiktsvekkende defensiv. Et absolutt minimumskrav til en lærerutdannelse må være at den har ambisjoner om at studentene i løpet av studiet skal lære seg å beherske det stoffet de senere skal undervise i, og det er selvsagt ønskelig at de tilegner seg kunnskaper i faget som strekker seg godt utover dette minimumet.


Neste punkt lyder:

[Studentene skal] være fortrolig med ulike matematikkfaglige perspektiver.


Det er for oss ganske uklart hva som her menes. Denne formuleringen er uegnet til å være en av de tre setningene som skal styre matematikkompetansen til fremtidige lærere.


Videre:


[Studentene skal] ha erfaringer med og bevissthet om sammenhengen mellom ulike faglige elementer i grunnskolens læreplan.


Dette er i og for seg bra, men formuleringen erfaringer med og bevissthet om mener vi er for defensiv. Et minimum må være at studentene tilegner seg en skikkelig forståelse av og en fullstendig oversikt over hvorledes de forskjellige delene av fagstoffet som de skal undervise i, henger sammen. Skjerpes det første punktet, slik vi har foreslått, blir dette punktet unødvendig – behersker man et stoff, forstår man også hvorledes de enkelte delene hører sammen.


Det siste punktet under overskriften "Matematisk kompetanse" har følgende ordlyd:


[Studentene skal] kjenne til hvordan kunnskaper i faget kan utvikles ved å knytte dem til elevenes erfaringsverden.


Dette er vel og bra, men hører heller inn under overskriften "Matematikkdidaktisk kompetanse", og helhetsinnholdet i avsnittet under headingen "Matematisk kompetanse" – som altså er ment å skulle styre lærerutdannelsen i matematikk en del år fremover – blir da at kunnskapskravet til studentene er et noe hullete kjennskap til grunnskolepensum. Det finner vi altfor defensivt.




Førskolelærerutdannelsen


Norsk Matematikkråd er fornøyd med at matematikk er et av de obligatoriske fagene i førskolelærerutdannelsen, men er misfornøyd med at det kun er tildelt 6 studiepoeng.


En førskole omfatter både småbarnsavdelinger, avdelingen for barne mellom 3 og 5 år og i tillegg skal førskolelærerutdannelsen kvalifisere til arbeide på første klassetrinn i grunnskolen og i skolefritidsordningen.


Vi kan ikke se at det innen for en tidsramme på 6 studiepoeng er mulig å lage et tilfredsstillende studieopplegg i matematikk som metodisk og didaktisk dekker disse områdene, og som i tillegg skal gi studentene et grunnlag i matematikk. Norsk matematikkråd mener at en tidsramme på 10 studiepoeng er et minimum.




Vennlig hilsen, Geir Ellingsrud, leder.