Høsten 2000 gjennomførte Norsk Matematikkråd (NMR) igjen en undersøkelse blant studenter som fulgte grunnkursene i matematikk ved norske universiteter og høgskoler. Denne siste undersøkelsen er en oppfølging og videreføring av tidligere tilsvarende undersøkelser.
Testen i år inneholder hovedsakelig oppgaver som kan løses med bakgrunn i ungdomsskolens pensum. Vi har tatt med noen diagnostiske oppgaver for å kunne danne oss et bilde av studentenes begrepsoppfatning innen noen matematiske emner. Vi har bare gått inn på begrepsoppfatningen i noen få sentrale emner og undersøkelsen beskriver derfor ikke studentenes begrepsoppfatning innen matematikk generelt. De fleste oppgavene tester fakta og ferdigheter mer enn begrepsforståelse. Norsk Matematikkråd tar derfor ikke med denne undersøkelsen sikte på å gi et fullstendig bilde av matematikkunnskapene til de nye studentene da det bare er noen aspekter ved matematikkforståelsen vi har kunnet gå inn på ved en undersøkelse begrenset til en time. Det Matematikkrådet mener å kunne bidra med ut fra denne undersøkelsen og tilsvarende tidligere undersøkelser, er en kartlegging av norske studenters kunnskapsnivå i grunnleggende matematikk ved begynnelsen på et høgskole- eller universitetsstudium.
Konklusjonen som ble trukket ut fra rapporten fra 99-undersøkelsen, var at mye tydet på at antall år med matematikk ut over grunnskolen er avgjørende for kunnskapsnivået i matematikk ved begynnelsen av videregående studier innen faget. Denne sammenhengen vil vi se nærmere på ved hjelp av 2000- undersøkelsen.
Matematikkrådet ønsker å poengtere at undersøkelsen ikke representerer en test av den enkelte student og heller ikke en evaluering av de ulike høgskoler eller universiteter. Det er deler av kunnskapsnivået hos begynnerstudenter som testes i håp om å kunne bidra til en konstruktiv debatt om matematikkutdanningen i norsk skole.
Undersøkelsen er utformet slik at den kan fange opp effekten av undervisningen i videregående skole. Den kan også si noe om den ulikheten som fremdeles eksisterer mellom gutter og jenter angående matematisk kunnskap.
Vi vil bemerke at uttrykket "matematikkunnskap" her er brukt for det meste synonymt med resultater oppnådd på denne undersøkelsen. Det vi i hovedsak måler er:
Dette er komponenter som er helt sentrale for videre arbeid med og forståelse i matematikk.
Tilsvarende undersøkelse har vært gjennomført i 1982, 1984, 1986, 1988, 1991 og 1999. Noen av oppgavene har vært identiske hele tiden. Derfor håper vi å kunne si noe om en eventuell nivåforandring i matematikk i norsk skole. Kravet om at oppgavene skal løses uten bruk av lommeregner har vi beholdt for å kunne sammenlikne oppgavene over tid.
Neste side: Sammendrag