I denne undersøkelsen hadde vi med 1059 respondenter fra lærerutdanningene fordelt på ti høgskoler. Tabell 13 viser at studentene som begynner på lærerutdanning ofte har en meget svak bakgrunn i matematikk. 73.0 % har kun ett år med matematikk fra videregående skole. Det er bare 13,0 % som har full fordypning. Tabell 13 viser også at det er lærerstudentene som skårer lavest ved denne undersøkelsen, 22,5 poeng i gjennomsnitt av totalt 52 poeng. 43,3 % av oppgavene besvares altså riktig av disse respondentene. I samsvar med 1999-undersøkelsen må en se på dette resultatet som dramatisk. Det er for eksempel bare 44,6 % som ved starten av sin utdanning svarer rett på oppgave 7, tabell 16. Oppgaven behandler grunnleggende prosentregning. Prosentandelen jenter skal bestemmes på en skole der en kjenner antall jenter og gutter. 52,6 % svarte rett på oppgaven i 1999-undersøkelsen.
Oppgave 11 er et annet eksempel på hvor store problemene er. I denne oppgaven skal en finne tiden når en kjenner avstand og hastighet. 37,5 % av lærerstudentene klarte denne i 2000-undersøkelsen, tabell 17. Det tilsvarende tallet for 1999-undersøkelsen var ennå lavere, helt nede på 16,0 %. På denne oppgaven viser denne undersøkelsen et mye bedre resultat, men antall rette svar er fremdeles lavt. Enkeltresultater i del 6.2 viser at lærerstudenter har meget svake kunnskaper i fundamentale emner innen matematikk som brøk, prosent, geometri og algebra. Det er "et tankekors" at flere av lærerstudentene mestrer Pytagoras setning, tabell 18, bedre enn enkel brøk- og prosentregning, tabell 15 og 16.
Neste side: Sammenlikning med tidligere undersøkelser