Omtrent 90 % av alle oppgavene som utgjør denne undersøkelsen kan løses med bakgrunn i grunnskolematematikk. Det er også slik at alle studentene som har deltatt i undersøkelsen skal ha forkunnskaper i matematikk tilsvarende minst ett år med matematikk fra videregående skole. Oppgavene ligger alle sammen innenfor det som er dekket av pensum på dette nivået.
Undersøkelsen viser at det er betydelige forskjeller i resultatene for ulike grupper av studenter. Siv.ing. er best med et resultat på 40,2 poeng av 52 oppnåelige. Studenter ved de tradisjonelle realfagene ved universitetene og siv.øk. ved NHH viser også brukbare resultater.
Ingeniørstudentene ved høgskolene viser et resultat som i gjennomsnitt ligger litt under universitetene, tabell 13. Øk/adm-studentene og lærerstudentene ligger lavest med skår på henholdsvis 27,6 og 22,5 poeng av totalt 52. Dette er et resultat som er i samsvar med 1999-undersøkelsen der disse to gruppene også kom dårligst ut.
Samlet for alle 4180 respondenter var gjennomsnittverdien 31,0 rette svar av i alt 52. Dette gir 59,6 % rette svar. Den tilsvarende verdien for 1999 var 60,2 %. Dette er et stabilt svakt, resultat for studenter som skal begynne på videregående studier i matematikk og gir grunn til bekymring.
2000-undersøkelsen bekrefter også resultatet fra 1999 angående store forskjeller i kunnskap avhengig av typen matematikkurs som er gjennomført i videregående skole. Studenter med full fordypning, har i gjennomsnitt 36,4 rette svar av i alt 52. Studentgruppen med to år fordypning har 28,9 rette svar. De med ett år som bakgrunn skårer 22,0 poeng i gjennomsnitt. Mange av de studentene som begynner på høyere utdanning med minimumskravet for opptak, ett år, vil ha et utgangspunkt som gjør det vanskelig å følge undervisningen ved høgskoler og universiteter.
For lærerutdanningen er resultatet mest dramatisk og helt i tråd med 1999-resultatet. 43,3 % av oppgavene besvares riktig i gjennomsnitt av disse studentene i 2000-undersøkelsen mot 41,9 % i 1999. Dette er en svak framgang, men resultatet ligger på et nivå som gir grunn til bekymring. Det må her stilles spørsmål ved om det er mulig gjennom den utdanningen vi nå har å bringe studentene opp på et faglig nivå som gjør dem kvalifiserte til å undervise på alle klassetrinn i grunnskolen.
Vi tolker resultatet etter 2000-undersøkelsen på samme måte som 1999-undersøkelsen og mener at det er store grupper studenter som mangler elementær matematikkunnskap på nivå fra første klasse i videregående skole. Fram til nå har det ikke vært vurdert som en oppgave for høyere utdanning å gi undervisning på dette nivået.
Prosenttall for 1999 og 2000 kan ikke uten videre holdes opp mot hverandre, siden bl.a. svartid per spørsmål i 1999-undersøkelsen var atskillig lengre enn for 2000-undersøkelsen.
Undersøkelsen viser at jentene gjør det dårligere enn guttene på alle nivåer og i all grupperingene. Dette er også et resultat som er i samsvar med tidligere resultater.
Vi mener at denne undersøkelsen i likhet med 1999-undersøkelsen gir vesentlig informasjon om nivået på forkunnskapene i matematikk ved inngangen ti høyere utdanning. En ser svikt i elementære fakta og ferdigheter innen matematikk. Studenter gjør det også dårlig på oppgaver som tester sentrale begreper som for eksempel høyden i en trekant. Det gir grunn til uro at studenter som begynner på de mest matematikkrevende kursene ved universiteter og høgskoler ikke har kontroll på grunnskolens pensum.
Vi mener også at det gjennomgående svake resultatet i denne undersøkelsen må sees i sammenheng med at elevene i videregående skole velger bort matematikk. Ved lærerutdanningen er det bare 133 av 1059 studenter som har to år med matematikk og 138 som har tre år. De andre har bare ett år. Resultatet fra 2000-undersøkelsen støtter opp om 1999-undersøkelsen og gir grunn til stor uro. Norsk Matematikkråd mener med bakgrunn i disse to siste undersøkelsene å se behovet for satsing for å styrke matematikkens plass i norsk utdanning. Undersøkelsen peker i retning av at to år med matematikk fra videregående skole som inntakskrav til videre studier i matematikk vil kunne bedre situasjonen betraktelig.
Neste side: Vedlegg 1, Prosentvis fordeling av rette svar på enkeltoppgaver