4. Resultater

Resultatene i denne undersøkelsen bygger på svarene fra 4180 studenter på begynnerkursene i matematikk ved norske universiteter og høgskoler. Oppgavene som ble benyttet ligger i vedlegg 2. Den totale poengsummen som det var mulig å oppnå, var 52.

Tabell 3 viser antall respondenter ved hver av de 22 institusjonene som deltok i undersøkelsen med gjennomsnittsverdi og standardavvik for antall rette svar. Samlet for de 4180 respondentene var gjennomsnittet 31,0 rette svar av 52.

De som kommer best ut er NTNU med 77,1 % og NHH med 75,4 %. Når det gjelder UiO, UiB og UiTø, finner vi ingen forskjeller av betydning i denne undersøkelsen, 66,3 %, 66,0 % og 65,6 %.

I denne undersøkelsen er det ca. halvparten av alle de som begynner på videregående studier der matematikk inngår, som sliter med å skåre over 30 poeng. Det betyr at disse har problemer med mer enn 40 % av oppgavene på grunnskolenivå. Tilsvarende tall kom fram i 1999 undersøkelsen. Disse to undersøkelsene er ikke uten videre sammenlignbare fordi en del oppgaver var forskjellige. Tiden respondentene hadde til rådighet var også ulik. Begge resultatene bekrefter imidlertid at grunnskolens oppgaver ikke er trivielle for respondentene.

Det var bare 4 respondenter som hadde alle oppgavene rett.

Tabell 5 Fordeling av rette svar på kjønn i frekvens og prosent.

I undersøkelsen deltok det 2377 menn og 1782 kvinner, tabell 5. 21 har ikke markert for kjønn. Sammenligner vi med 1999-undersøkelsen, var også denne gangen resultatene dårligere for kvinner enn for menn. Dette er en tendens som vi har sett ved alle tidligere undersøkelser og som nå ser ut til å forsterke seg. 1999-undersøkelsen viste en forskjell på 10,0 % flere rette svar i gjennomsnitt for gutter enn for jenter. I 2000-undersøkelsen er tilsvarende forskjell 12,5 %.

Tabell 5 viser større forskjell mellom kjønnene enn det som er realiteten innen hver gruppe, fordi det er overvekt av kvinner i lærerutdanningen og av menn i ingeniørutdanningen.

4.4 Oversikt over respondentenes bakgrunn og gjennomsnitt skårverdi.

Tabellen 6 viser antall respondenter med gjennomsnittverdi og standardavvik for antall rette svar etter høyeste kursplan i matematikk fra videregående skole. Det er også splittet opp på kurs før og etter R94. Prosenten av de som har matematikk fra før R94 har sunket fra 24,0 % i 1999 til 19,6 % i 2000.

Tabellen viser også for denne undersøkelsen at antall år med matematikk har stor betydning for hvordan studentene behersker det grunnleggende i faget når de begynner på universiteter og høgskoler. De som gjør det best er fra 3MX og 3MN med gjennomsnitt skår på henholdsvis 37,5 poeng og 36,4 poeng. Deretter følger 3MY, 2MN og 3MS. Studenter fra disse kursene er de eneste som oppnår over 30 poeng av de 52 oppnåelige.

Etter disse følger studenter fra kursene 2MX, 2MS, 2MY og 3HK. Studenter på disse kursene skårer alle fra 56,2 % til 51,2 % i gjennomsnitt. De som har bakgrunn i ett år med matematikk, ett år modB, 1MA og ett år modA, oppnår fra 46,7 til 40,0 % i gjennomsnitt. De studentene som har bakgrunn i 1HK og 2HK utgjør så liten gruppe i denne undersøkelsen at en ikke kan trekke noen konklusjon. Respondentene i kategorien "annet" har svært ulik bakgrunn. He finner vi ulike forkurs, utenlandsk bakgrunn, ubesvart osv. Denne gruppen skårer på samme nivå som 3MY, 62,7 % i gjennomsnitt.

Hovedresultatene etter antall år matematikk fra videregående skole uavhengig av R94 skillet, sees i tabell 7. Studenter med bare ett år matematikk svarer riktig på bare 42,3 % av oppgavene på grunnskolenivå. De som har 2 år behersker 55,8 % og de med 3 år som bakgrunn 70,0 %.

Antall år	Respondenter	Gj.snitt (poeng av 52)	SD
1	1183	22,0	7,9
2	521	29.0	8,1
3	2024	36,4	7,8

1999-undersøkelsen viste at kvinner valgte mindre matematikk enn menn. Tabell 8 viser tilsvarende resultat for 2000-undersøkelsen. For denne undersøkelsen viser det seg at 43,5 % av kvinner har bare ett år med matematikk. For menn er den tilsvarende prosenten 21,3. Denne prosenten har økt for både kvinner og menn, og mest for kvinner. Tallene for 1999-undersøkelsen var henholdsvis 37,5 % og 18,3 %. Vi ser også at gjennomsnittverdien er lavest for kvinner i alle tre kategoriene, men forskjellen er minst for de med bakgrunn i 2 år med faget.

Tabell 9 viser respondentene med gjennomsnittverdi for antall rette svar av totalt 52 etter kurs i matematikk fra videregående skole splittet på menn og kvinner.

Kurs	Antall kvinner	Gj.snitt (poeng av 52)	SD	Antall menn	Gj.snitt (poeng av 52)	SD	Totalt
Før R94
1MA	267	20,6	7,7	192	25,2	7,6	459
2MN	32	30,1	5,5	39	32,1	6,2	71
2MS	11	23,2	8,3	18	31,5	6,5	29
3MN	44	35,0	8,8	94	37,1	7,2	138
3MS	20	27,6	6,6	28	32,3	6,3	48
1HK	11	20,3	6,9	5	18,6	8,7	16
2HK	9	21,4	8,3	5	21,5	4,5	14
3HK	23	23,1	7,5	19	30,9	9,4	42
Etter R94
Ett år mod A	351	19,3	6,6	166	24,1	8,8	517
Ett år mod B	117	22,7	7,9	68	27,3	8,2	185
2MX	155	29,2	8,2	152	29,2	8,5	307
2MY	51	27,8	6,9	44	28,9	8,8	95
3MX	473	35,8	7,0	1055	38,3	6,9	1528
3MY	128	28,9	7,5	135	36,2	8,5	263
Annet	90	31,4	9,8	357	32,7	8,9	447

Her ser vi at for både kvinner og menn er det av stor betydning hvor mange år med matematikk de har bak seg når de skal forholde seg til det elementære og grunnleggende. Det er her ikke noe som tyder på at ett år med faget fra videregående skole er nok å bygge videre på verken for kvinner eller menn. Begge kjønn ligger lavt i skår, men for de som har to år med matematikk etter den nye modellen er forskjellen påfallende liten mellom kjønnene.

Fordelingen av rette etter antall år med matematikk fra videregående skole viser at antall år med faget er av vesentlig betydning for hvor godt respondenten behersket det helt grunnleggende i matematikk som fagplaner for universitet og høgskoler bygger på, tabell 10.

35,9 % av alle studentene som bare hadde ett år med matematikk som bakgrunn, skårer i intervallet 11,0 – 19,5 poeng. I dette intervallet er skårprosenten etter 2 og 3 år med faget henholdsvis 13,2 % og 2,6 %. Av de respondentene som skårer 45,5 poeng og mer, har nesten alle som bakgrunn 3 år med faget fra videregående skole.

Tabell 9 og tabell 10 viser at det er en sterk sammenheng mellom typen av matematikkurs sammen med antall år med faget og resultater ved denne undersøkelsen.

Neste side: Sammenligning av noen utdanningsveier