2. Sammendrag

Denne undersøkelsen er en dokumentasjon på kunnskapsnivået blant begynnerstudentene i matematikk ved universiteter og høgskoler i Norge høsten 2000. Til sammen deltok 4180 studenter, og samlet gjennomsnitt var 59,6 % rette svar (31,0 av 52 poeng). Nærmere 90 % av oppgavene forutsatte ikke kunnskaper ut over grunnskolens pensum. Vi finner betydelig svikt i grunnleggende faktakunnskap og ferdigheter. Dessuten viser svært mange liten evne til refleksjon i matematikk.

Vi finner store forskjeller i resultater mellom ulike studentgrupper. Best resultat finner vi for siv.ing.-studentene ved NTNU og siv.øk.-studentene ved NHH i Bergen som i gjennomsnitt svarte rett på henholdsvis 77,3 % og 75,4 % av spørsmålene. Dessuten viser undersøkelsen at realfagstudentene ved våre universiteter og ingeniørstudenter ved høgskolene svarer rett på henholdsvis 70,3 % og 63,1 % av oppgavene. Studentene ved lærerutdanningene har de svakeste resultatene med et snitt på 43,3 %. Svakt resultat finner vi også blant studentene fra økonomi/administrasjon med en gjennomsnittsverdi på 53,1 % rette svar. Sammenliknes dette med 1999 resultatene ser vi at siv.ing ligger på samme nivå som i 1999. Realfagstudentene ved universitetene gjør det vesentlig bedre ved denne siste undersøkelsen, men her er å bemerke at ved 1999-undersøkelsen var det ikke uvesentlige problemer med gjennomføringen av undersøkelsen ved UiO (svært mange blanke besvarelser). ^* Se tabell 1 nedenfor.

Alle resultatene sett under ett viser ikke noen vesentlig forandring fra 1999 til 2000. De gjennomgående svake resultatene fra 1999-undersøkelsen blir bekreftet ved denne undersøkelsen.

Resultatene for 2000-undersøkelsen viser at antall rette svar også nå er sterkt avhengig av hvor mange år matematikk som er valgt i videregående skole. Snittet for dem som har valgt tre år med matematikk er i år 70,0 % rette svar og for dem som bare har valgt ett år er snittet helt nede på 42,3 %. Tilsvarende tall for 1999-undersøkelsen var 69,7 % og 43,0 %.Videre viser undersøkelsen at situasjonen for lærerutdanningen er dramatisk også i år 2000. 73 % i dette utvalget har bare ett år med matematikk fra videregående skole. Av de som har ett år matematikk fra videregående skole, har hele 46 % bare modulA, som ikke går vesentlig ut over grunnskolens pensum. I denne modulA-gruppen er det 78 % som svarer rett på høyst halvparten av spørsmålene. Generelt finner vi at lærerstudentene mangler elementære kunnskaper i matematikk når de starter på studiet. Dette gjelder innen tall, tallregning, geometri og praktisk regning som er sentrale matematiske emner i grunnskolen. Som eksempel på dette viser vi til at oppgave 29 (enkel volumregning) bare besvares rett av 8,5 % av lærerstudentene, og oppgave 5 (en grunnleggende brøkoppgave), av 44 % av samme gruppe.

Undersøkelsen i år var tidsbegrenset til en klokketime, mot en og en halv tidligere. Derfor er en del av oppgavene fra 1999 tatt ut. Dessuten har vi tatt inn en del nye oppgaver for å kunne si noe om studentenes begrepsoppfatning innen noen emner. Dette fører til at det blir vanskelig med en detaljert sammenlikning med fjorårets resultater. Enkeltoppgaver som er brukt de to siste årene, kan imidlertid brukes for å si noe om utviklingen. Samla for hele utvalget i år 2000 var det bare 53 % som kunne gi rett svar på hvilket pristilbud som gir det beste kjøpet av en vare. Dette er omtrent i samsvar med 1999-resultatet for denne oppgaven.

Når det gjelder begrepsforståelse i algebra er det et skremmende svakt resultat. Det er bare 20% av hele utvalget som har svart rett på oppgave 25a og 13 % som har rett på oppgave 25c.

Resultatene i år bekrefter de svake 1999-resultatene og gir et lite oppløftende bilde av matematikkfagets stilling i norsk skole. Vi ser omfattende brister i grunnleggende ferdigheter og faktakunnskap hos studenter som begynner på matematikkstudier ved universiteter. Det samme gjelder ved høgskolene våre. Mest dramatisk er det ved lærerutdanningene der over halvparten av studentene viser stor mangel på sentral matematikkunnskap tilhørende ungdomsskolenivå og liten evne til logisk refleksjon. Resultatene indikerer tydelig sammenhengen mellom antall år med matematikk fra videregående skole og forholdet til grunnleggende matematikk tilhørende grunnskolens nivå, tabell 2.

SD er i denne rapporten brukt som forkortelse for standardavvik.

Neste side: Metode