I dette avsnittet sammenlignes noen utdanningsveier som bygger på matematikkursene fra videregående skole. Lærerstudentene (lærer) er fra høgskolene og går på 10-vekttallskursene. Ingeniørstudentene (ing.) er fra ulike linjer for tekniske fag fra høgskolene. Øk/adm kommer også alle fra høgskolene. Sivilingeniørstudentene (siv.ing.) kommer fra NTNU, men også noen fra høgskoler som har denne kategorien studenter.
Siviløkonomene (siv/øk) kommer i sin helhet fra NHH, Bergen.
Ma001 og Ma100 er begynnerkursene for de tradisjonelle realfagstudiene ved universitetene. Norges Landbrukshøgskole på ås har begynnerkursene Ma100 og Ma110, som er kodet sammen med Ma001 og Ma100 henholdsvis.
Ma100 er det tradisjonelle innføringskurset og mer omfattende enn brukerkurset Ma001.
|
Lærer |
Ing. |
Øk/adm |
Siv.ing |
Siv.øk |
Ma001 |
Ma100 |
|
|
Gj.snitt |
22,5 |
32,8 |
27,6 |
40,2 |
39,2 |
29,9 |
37,7 |
|
SD |
8,5 |
8,1 |
8,9 |
6,1 |
6,6 |
7,8 |
7,4 |
|
Antall |
1059 |
1113 |
380 |
434 |
203 |
336 |
452 |
Tabell 11 Gjennomsnitt for antall rette svar etter noen utdanningsveier.
Vi ser store forskjeller mellom utdanningsveiene siv.ing. og siv.øk. på topp og de andre der lærerutdanningen kommer dårligst ut med et snitt på 22,5 poeng av totalt 52. Resultatet er på nivå med skårverdien 22,0, tabell 7, for studenter med ett år matematikk. Dette utgjør 43,3 % rette svar på oppgaver der ca. 90 % tilhører grunnskolepensum. Ut fra oppgavenes vanskegrad er det også betenkelig at de beste, dvs. studentene på siv.ing. og siv.øk. ikke ligger høyere enn ca. 75 % rette svar i gjennomsnitt ved denne undersøkelsen, tabell 11. Øk/adm-utdanningene og Ma001 ligger på omtrent samme nivå med henholdsvis 27,6 og 29,9 rette svar i gjennomsnitt.
5.2 Fordeling av rette svar etter utdanningsveier.
|
Poeng (av 52) |
Lærer % |
Ing. % |
Øk/adm % |
Siv.ing % |
Siv.øk % |
Ma100 % |
Ma001 % |
Totalt % |
|
0-10,5 |
5,7 |
0,4 |
1,8 |
0 |
0 |
0,4 |
0,6 |
1,9 |
|
11-19,5 |
35,1 |
6,6 |
18,2 |
0 |
1,0 |
1,5 |
10,7 |
13,9 |
|
20-26 |
29,3 |
14,3 |
25,5 |
2,8 |
2,0 |
4,1 |
21,1 |
17,0 |
|
26,5-30 |
11,4 |
14,7 |
15,3 |
4,8 |
7,9 |
8,3 |
18,5 |
12,3 |
|
30,5-40 |
15,0 |
44,6 |
29,7 |
36,4 |
37,9 |
41,7 |
39,3 |
33,8 |
|
40,5-45 |
2,4 |
15,2 |
7,6 |
34,1 |
31,5 |
24,7 |
8,3 |
14,5 |
|
45,5-52 |
0,7 |
4,4 |
1,8 |
21,9 |
19,7 |
13,1 |
1,5 |
6,5 |
Tabell 12 Prosentvis fordeling i poengintervaller etter utdanningsvei.
Tabell 12 viser den prosentvise fordelingen av rette svar etter noen utdanningsveier. Tabellen viser at lærerutdanningen har tyngden av sine studenter i poengintervallet 11,0 - 19,5. Alle de andre utdanningsveiene har de fleste i intervallet 30,5- 40.0. Et tilsvarende resultat så vi etter 1999-undersøkelsen. Det ble da trukket frem at lærerutdanningen hadde relativt mange studenter med gammel eksamen fra før R94. Disse studentene kunne en da kanskje forvente at skåret lavere i en undersøkelse som denne fordi de hadde vært lenge borte fra skolen. I 2000-undersøkelsen er det betydelig færre studenter som har gammel eksamen og de utgjør ikke lenger like stor del av lærerstudentene som i 1999. Da var det bare 52,6% som hadde eksamen etter R94-modellen, mot i år 63,3% . Dessuten viser undersøkelsen i år at 1MA-studentenes skår er på samme nivå som modulA og modulB etter den nye ordningen, tabell 9.
5.3 Oversikt over rette svar etter utdanningsveier og antall år med matematikk.
I kategorien Siv.ing. er alle studentene ved universiteter og høgskoler som har oppgitt denne utdanningsveien samlet. Siv.ing-studentene ved NTNU ligger inne også i kategorien NTNU.
|
Institusjon |
Antall år |
Gj.snitt |
Respondenter |
SD |
|
UiTø |
1 2 3 Annet Totalt |
26,5 29,8 37,5 35,5 34,2 |
16 23 65 4 108 |
7,3 7,1 6,7 8,5 8,2 |
|
NTNU |
1 2 3 Annet Totalt |
38,3 27,6 40,2 40,8 40,1 |
4 4 419 8 435 |
7,7 4,2 6,0 8,2 6,2 |
|
UiB |
1 2 3 Annet Totalt |
22,9 30,0 36,6 37,5 34,3 |
26 35 179 14 254 |
10,3 6,7 7,9 9,6 9,2 |
|
UiO |
1 2 3 Annet Totalt |
26,4 29,1 36,5 38,8 34,5 |
36 51 218 31 336 |
7,4 7,8 7,5 8,9 8,6 |
|
NLH |
1 2 3 Annet Totalt |
26,5 28,4 33,2 26,6 30,5 |
4 52 58 7 121 |
8,3 8,2 8,7 13,3 9,1 |
|
Institusjon |
Antall år |
Gj.snitt |
Respondenter |
SD |
|
Siv.ing. |
1 2 3 Annet Totalt |
41,0 30,2 40,2 40,5 40,2 |
2 2 421 9 434 |
5,7 5,7 6,1 7,6 6,1 |
|
Ing. |
1 2 3 Annet Totalt |
26,1 29,6 35,1 32,1 32,8 |
115 84 585 239 1113 |
8,0 7,5 7,1 8,4 8,1 |
|
Øk/adm |
1 2 3 Annet Totalt |
23,4 29,1 32,3 27,0 27,6 |
166 78 124 12 380 |
7,6 8,4 8,4 9,0 8,9 |
|
Lærer |
1 2 3 Annet Totalt |
20,2 27,1 30,9 25,6 22,5 |
773 133 138 15 1059 |
7,0 8,5 8,9 10,2 8,5 |
|
Siv.øk. |
1 2 3 Annet Totalt |
34,0 35,2 39,8 41,1 39,2 |
1 30 166 6 203 |
0,0 8,3 6,0 5,1 6,8 |
Tabell 13 Oversikt over noen utdanningsveier, antall år med matematikk og skårverdi.
Tabell 13 viser en mer detaljert oversikt over svarfordelingen. Her sees gjennomsnittverdien for rette svar ved noen ulike utdanningsveier fordelt på hvor mange år matematikk respondentene har fra videregående skole. De fire universitetene er skilt ut som egne utdanningsveier. Vi ser at den matematiske bakgrunnen varierer sterkt. Ved NTNU har 419 av 435 hele tre år med matematikk fra videregående skole. Ved lærerutdanningen er det bare 138 av 1059 som har tre år med faget. Lærerutdanningen er den utdanningsveien som desidert har flest med bare ett år matematikk i denne undersøkelsen. Det er derfor rimelig å se på dette som en sentral forklaring på at disse studentene har de største problemene også med de elementære og grunnleggende delene av matematikken.
Ved UiTø, UiB og UiO er prosenten av studenter som har tre år med matematikk betydelig lavere enn ved NTNU. Dette kan sees på som en forklaring på at NTNU som helhet, (96,3 % har bakgrunn i tre år), kommer bedre ut i tabell 13 enn de tre andre universitetene.
Neste side: Resultater på enkeltoppgaver