Arbeidsplan for Norsk Matematikkråd

for perioden 1999-2004 2002-2007

Planen er rullerende og revideres av hvert årsmøte. Planen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Planen er sist revidert på årsmøtet i Alta, 23.-24. september 1999 Lillesand, 19.-21. september 2002.

[Vedtekter for NMR.]

Virksomheten til Norsk Matematikkråd skal være forankret i vedtektenes formålsparagraf. Norsk Matematikkråd vil i sitt arbeid søke samarbeid med andre organisasjoner med forholdsvis sammenfallende målsettinger. De mest aktuelle vil være Norsk Matematisk Forening, Norsk Statistisk Forening, Landslaget for matematikk i skolen, Nasjonalkomitéen under IMU, nasjonale fagråd i andre realfag. I tillegg vil Rådet samarbeide med matematikere/anvendte matematikere i medlemsinstitusjonene og søke å danne nettverk av matematikklærere i skolen.

Norsk matematikkråd vil i perioden arbeide for og følge opp følgende saker:

0.1.1. Matematikk i grunn- og videregående skole

Kommunale og fylkeskommunale tilsettingsmyndigheter må påvirkes til å sørge for at lærerkollegiene ved de enkelte skolene er sammensatt slik at lærerene til sammen dekker behovet for fagkompetanse i matematikk.

Det er et overordnet mål å styrke kompetansen til lærere i grunnskolen. Dette er en forutsetning for å kunne gi elevene en entusiastisk og motiverende matematikkundervisning slik at interessen for realfag styrkes.

Grunnskolen

Norsk Matematikkråd mener at dagens system der allmennlærerutdanningen gir kompetanse til å undervise på alle nivåer i grunnskolen ikke er tilfredsstillende. Etter rådets mening må alle lærere som underviser på ungdomstrinnet i grunnskolen ha minst 10 vekttall matematikk i tillegg til de 10 som er obligatorisk i lærerutdanningen.

Som et subsidiært standpunkt ønsker Norsk Matematikkråd å arbeide for at enhver skole av en viss størrelse skal ha minst én ressurslærer med fordypning utover 10 vekttall matematikk.

Videregående skole

Det er et mål at det finnes en hovedfagsmatematiker matematiker med hovedfag eller mastergrad på hver videregående skole med matematikkundervisning. For at dette krav skal oppfylles må rekrutteringen styrkes.

Norsk Matematikkråd mener at alle lærere som underviser i matematikk i videregående skole må minimum ha en emnegruppe innen et matematisk fag i sin utdannelse. For å undervise på VKI/VKII-nivå bør kravet være 30 vekttall. Alle lærere bør ha minimum 5 vekttall statistikk.

Det er ønskelig at lærere som underviser i matematikk også har anvendte matematiske fag (fysikk, mekanikk, teknologi) i sin utdannelse.

Rådgivningstjeneste i videregående skole må styrkes faglig slik at rådgiverne kan gi kvalifiserte og riktige råd med hensyn til valg av fagkombinasjoner. Rådgiverne må ha kunnskap om hva som er nødvendig for å begynne på studier i matematiske fag.

Det må settes igang et arbeid for å gjennomgå karaktergivingen i de ulike fagene i den videregående skolen. Hvis det fortsatt er forskjeller i karakterer gitt i matematikk sammenliknet med andre fag må det settes inn tiltak for å normalisere fordelingen av karakterer.

Det bør foretas en gjennomgang av læreplanene i matematikk for videregående skole med tanke på eventuelle revisjoner. Spesielt er det viktig at 2MX/3MX-kursene i større grad rettes mot de delene av matematikken som gjør at studentene er i stand til å mestre de utfordringene de møter ved universitetene og høyskolene. Undervisningen må fokusere på begrepsforståelse. Dette vil innebære større vektlegging av algebra, geometri, og funksjonslære. Det bør vurderes å kutte ned på antall emner for å gi elevene større mulighet til å fordype seg i stoffet.

Bruk av kalkulator bør gjennomgås pedagogisk for å sikre at bruken virker etter sin hensikt, nemlig å hjelpe elevene med å løse oppgaver og gi dem innsikt i evne til å opparbeide solid teoretisk forståelse av matematikkfaget. Dette må også reflekteres i eksamensoppgavene.

Elevene har, på alle nivåer i videregående skole, svært ulike erfaringer, ferdigheter, evner og mål. Dette må tas hensyn til i læreplanene. Norsk Matematikkråd mener derfor at det er viktig å opprettholde to kurs på VK-nivå (X og Y Z), samt å legge opp til en større differensiering det første året.

Norsk Matematikkråd ser det som svært viktig at arbeidet med fagplanene i videregående skole foregår i stor åpenhet, at alle aktuelle instanser får uttale seg og at høringsuttalelsene på en tilfredsstillende måte innarbeides i fagplanene.

Tekniske fagskoler

Matematikkfaget må opprettholdes på dagens nivå ved de tekniske fagskoler. I tillegg må faget undervises av lærere med matematikkbakgrunn.

0.2.2. Høyere utdanning i matematikk

Det utarbeides felles oversikter over hva som er opptakskravene i matematikk for å begynne på de forskjellige studiene. Rådet samordner disse kravene for å få mest mulig homogene krav på nasjonalt plan.

Det bør gjennomføres regelmessige nasjonale tester av matematikkunnskapene for begynnerstudentene ved universiteter og høgskoler. Undersøkelsene bør ta utgangspunkt i NMR-undersøkelsen fra 1999 NMR-undersøkelsene fra 1999 og senere.

Tallene for avlagte eksamener i matematikk ved universiteter og høgskoler viser en klart synkende tendens. Norsk Matematikkråd bør vurdere årsaker og konsekvenser og formidle sine konklusjoner til samfunnet.

Søkning til matematiske fag ved universiteter og høgskoler er på et lavt nivå, og eksamensresultatene er ikke tilfredsstillende. Norsk Matematikkråd bør bidra til å opprettholde fokus på denne saken.

Lærerutdanning

Det åpnes for et mer differensiert opptaksgrunnlag der en til bestemte studieløp (med vekt på realfag) kan kreve full fordypning i matematikk fra videregående skole.

Rådet mener at 2MX/2MY/2MZ må være et obligatorisk krav for opptak til lærerutdanninga.

Rammeplanene for de 30 vekttall matematikk bør revideres slik at det kan gi uttelling i form av en emnegruppe i matematikk ved en eventuell overgang til universitet.

Rådet mener at universitetene på sin side må sørge for gode innslusingsmuligheter i matematikkstudiet og slik at lærerhøgskolestudentenes fagdidaktiske kompetanse kreditteres.

Det utredes og fremmes forslag Universitetene må utrede og fremme forslag om hvordan lærerutdanningen ved universitetene best kan styrkes og hvor man spesielt vurderer om denne etableres som egen studieretning mot et hovedfag en mastergrad.

Norsk Matematikkråd vil søke å påvirke høgskolene til å organisere linjer med spesiell vekt på realfag, slik muligheten er gitt i rammeplanen for lærerutdanninga. Rådet vil også søke å påvirke høgskolene til å fravike fra den stive studiemodellen, der obligatorisk matematikk er lagt til 1. studieår og valgfri matematikk til 4. år. Et så langt opphold virker svært demotiverende på å velge fordypning i matematikk.

NMR er opptatt av evalueringsform og at det faglige nivået kvalitetssikres på nasjonalt plan.

Lærerutdanningen må sikres forskerkompetanse både i matematikk og i matematikk-didaktikk.

Ingeniørutdanning

Norsk Matematikkråd vil arbeide aktivt med å påvirke høgskolene til å opprettholde nivået på ingeniørutdanningen. Dersom svikt i søkning medfører at høgskolene må reallokere økonomiske ressurser til andre studieretninger må rekrutteringsarbeidet prioriteres.

Økonomisk/administrativ utdanning

Grunnkurset i matematikk slik det er fastlagt i rammeplan for økonomisk/administrativ utdanning må opprettholdes, dvs slik at det bygger på 2MY 2MY/2MZ ved allmenne og økonomiske/administrative fag i videregående skole. Dette kurset Et av disse kursene (eller 2MX) må derfor inngå i det spesielle opptakskravet til denne type høgere utdanning.

Norsk Matematikkråd vil jobbe for at alle høgskolene stiller dette kravet opp som et felles forkunnskapskrav. Bakgrunnen for dette er at i henhold til Universitetsloven er det kun den enkelte institusjon som kan komme med forslag om særkrav. Rådet vil arbeide for at kravet tas inn som et ordinært krav til utdanningen og ikke et særkrav ved hver enkelt institusjon.

Universitetsutdanning

Norsk Matematikkråd mener at 2MX må være et obligatorisk opptakskrav til realfagsstudier ved universitetene og tilsvarende studier ved de statlige høgskolene. Det er også viktig å opprettholde 3MX som faktisk forkunnskapsnivå for de mer matematikkrevende studier.

Rådet mener at kvaliteten på grunnutdanningen i matematikk ved universitetene må sikres. Rådet oppfordrer institusjonene til å prioritere dette arbeidet høyt. Med dagens rekrutteringssvikt vil dette være det viktigste stedet å sette inn et støt.

Rådet vil arbeide for at universitetene profilerer hovedfagsutdanningen i matematikk bedre, og gir klare målformuleringer for studiet. Lærerutdanninga bør gis spesiell oppmerksomhet. Universitetene bør samarbeide med høgskolene om fagdidaktiske sider ved lærerutdanningen.

Etter modell av ordningen for hovedfag på normert tid bør en andel av studielånet (f.eks. 40%) omgjøres til stipend ved fullført utdanning innen naturvitenskap, matematikk eller teknologi.

Eksamens- og sensurordninger

Endelig karakter i et emne må kunne settes sammen av flere komponenter, der ikke alle behøver være vurdert av ekstern sensor. Norsk Matematikkråd vil arbeide for at Eksamensloven blir endret, slik at dette blir mulig.

NMR er opptatt av evalueringsform og at det faglige nivået kvalitetssikres på nasjonalt plan. På enkelte områder kan man overveie å kvalitetssikre nasjonale standarder ved det være aktuelt med felles prøver for institusjonene.

0.3.3. Etter- og videreutdanning

For at universiteter og høgskoler skal kunne bidra til EVU av lærere i matematikk er det nødvendig med en styrking av fagmiljøene som arbeider med dette ved institusjonene.

I dagens situasjon bør Statens Lærerkurs prioritere videreutdanningstilbud i matematikk. Det bør også knyttes midler til fjernundervisningsbaserte moduler innen dette feltet.

Etterutdanning av lærere i skolen må styrkes betydelig. Det må settes av ekstra midler til dette formålet. Etterutdanning er arbeidsgivers ansvar og skal primært foregå i lærernes arbeidstid.

Lærere som underviser i matematikk på grunnkurs i videregående opplæring uten 20 vekttall i faget må få tilbud om videreutdanning.

Spørsmålet om automatisk lønnsopprykk for lærere som gjennomfører f.eks. omfangsrik etterutdanning bør reises. Dette er viktig som virkemiddel for å styrke kompetansen til lærere i grunnskolen.

0.4.4. Matematisk forskning

I dagens verden blir matematikkfaget stadig viktigere, både som verktøy for et voksende antall vitenskaper og anvendelser, men også som en av grunnpilarene i vår kulturarv. En konsekvens av dette er at forskning innen matematiske fag må prioriteres både ved universitetene og gjennom bevilgninger fra Norges Forskningsråd.

Dette innebærer at det avsettes tilstrekkelig med ressurser til forskning innen både ren og anvendt matematikk, spesielt under paraplyen frie prosjekter.

Rådet har derfor vedtatt å opprette et forskningsutvalg som får i oppgave å utarbeide en forskningspolitisk plan for forskning innen de matematiske fagene. Planen forelegges årsmøtet i 2000.

Rådet vil også oppfordre utdanningsmyndighetene til å sette inn ressurser på forskning rundt bruk av IT-verktøy i undervisningen i skolen. Forskningen bør ha mange innfallsvinkler, pedagogisk, faglig, didaktisk, teknologisk, osv. Det bør også åpnes for styrking av matematikkdidaktisk forskning.

Høgskolene må tildeles økte ressurser slik at lovens krav til FoU-arbeid kan oppfylles uten at det går ut over studiekvaliteten.

Ved tilsetting til stillinger i matematikk ved de statlige høgskolene må søkere med doktorgrad prioriteres.

0.5.5. Matematikkens plass i samfunnet

Holdninger til faget

Rådet vil, gjennom sine medlemsinstitusjoner, søke å øke oppmerksomheten rundt matematikk, gjennom omtale og deltakelse i populærvitenskapelig virksomhet i presse, radio, TV og via Internet. Informasjon om matematikk bør bli lettere tilgjengelig på alle nivåer. Dette gjelder faglig informasjon, fagplaner, oversikt over litteratur, arrangementer, m.m.

For å sikre og synliggjøre kvalitet på undervisningen i skole bør Norge delta aktivt i internasjonale undersøkelser av typen TIMSS. Rådet vil være med på å gjøre resultater og kommentarer kjent for et stort publikum.

Det må stimuleres til at konkurranser av typen Abel-konkurransen og KappAbel får en naturlig plass i skolens virksomhet og at alle elever i norsk skole får anledning til å være med.

Kvinner og matematikk

Norsk Matematikkråd ønsker å synliggjøre at kvinner arbeider innenfor matematiske fag. Det tas initiativ til at informasjonsmateriell rettes like mye mot jenter som mot gutter.

Det bør etableres spesielle stipendordninger for jenter som tar høyere utdanning i matematikk. Dette inkluderer også øremerking av stipendiatstillinger.

Matematikk og teknologi

Matematiske teknikker finner anvendelser innen stadig nye områder. Konstruksjon av moderne datamaskiner og utvikling av simuleringsverktøy er umulig uten matematikk, og behandling av digital informasjon, matematisk modellbygging og simulering av komplekse prosesser krever brede matematiske kunnskaper. Videre har bruken av statistiske metoder blitt stadig mer utbredt i vitenskap, næringsliv og samfunn. Utforsking, utvinning og videreforedling av petroleumsressursene i Nordsjøen er av avgjørende betydning for Norge. Videre er forvaltning og overvåkning av havressursene og miljøet i sjøen sentrale for en kyststat som vår. Innenfor disse områdene har de anvendte matematiske miljøene i Norge hatt stor betydning i utvikling av ny innsikt og utdanning av kandidater med egnet bakgrunn for næringsliv, UoH universiteter og høgskoler, og forvaltning. NMR Norsk Matematikkråd vil arbeide for å synliggjøre matematikkens anvendelser og funksjon innen kunnskapsbaserte aktiviteter og næringer i Norge.

0.6.6. Matematikkårene 2000 og 2002

Norsk Matematikkråd har sammen med Norsk Matematisk Forening og Nasjonalkomitéen under IMU tatt initiativet til at det etableres en bredt sammensatt hovedkomité som kan stå som ansvarlig for programmet for matematikkårene 2000 og 2002. Rådet ønsker å engasjere seg videre i arbeidet for å være med på å sikre at markeringene får den betydning de bør ha og som det er potensiale til å få til.