Matematikkverksted

Av Tone Bulien, Høgskolelektor i matematikk ved Avdeling for lærerutdanning (ALU), Høgskolen i Bodø.

Ragnhild Efskin innleder sin bok Matematikkverksted (2000) med å forklare denne aktiviteten slik: ”Matematikkverksted er en pedagogisk arbeidsmåte som ivaretar den laborative og språklige siden ved matematikkundervisningen på småskoletrinnet.” Med andre ord får elevene anledning til å tilegne seg kunnskap gjennom egen forskning og gjennom samtaler med medelever i samsvar med den kognitive læringsteorien som L97 bygger på. Lærerens rolle som foreleser og ”kunnskapskilde” blir redusert. Kan dette føre til bedre matematikkunnskaper?

Hva foregår når elevene har matematikkverksted? Gjennomføringen er lik fra uke til uke, og det tar ikke lang tid før elvene vet hvilke oppgaver de har, og hva som forventes av dem. Organiseringen i klasserommet og inndeling i grupper styres av læreren. De samme arbeidsstasjonene blir benyttet i så mange uker at hver gruppe får besøke alle stasjonene. Eksempelvis brukes terninger, knapper, duplo, logiske brikker (geometriske figurer) og vanlig kortstokk. Dette blir i matematikkundervisningen betegnet som konkretiseringsmateriale. Elevene bygger, spiller og leker, men de vet også at dette må dokumenteres i verkstedboka. Her produseres flotte tegninger av figurer med runde hoder, trekantede hatter og rektangulær kropp, en fin tegning av et ruter-ess og en hjerte-ni som til sammen bli ti, eller et flott tårn bygget av tretti duploklosser. Mot slutten av skoleåret prøver til og med noen å tegne tredimensjonalt med litt veiledning fra lærer, knepet er å lære og se. På motsatt side i boka skrives matematikkverksted og dato, samt en kort beskrivelse av hva de har gjort. I begynnelsen av skoleåret skriver læreren på en lapp som eleven kopierer, eller læreren skriver for dem. Etter hvert skriver elevene mer og mer selv, og mot slutten av skoleåret staver flere førsteklassinger seg gjennom lange forklaringer.

Lærer elevene så matematikk gjennom dette? De fleste forbinder ordet matematikk med tall og mer eller mindre forståelige symboler. Matematikk er et abstrakt fag og før eller siden må vi til med symbolbruk, men veien dit bør være gjennom noe som er kjent. En metode er gjennom å arbeide med konkretiseringsmateriale (terninger, duplo, knapper osv) og dokumentasjon av dette arbeidet. En terning og tegningen av en terning er ikke det samme, men elevene som selv bruker terningen og tegner den etterpå, ser sammenhengen. Det gir læring gjennom erfaring når man tegner samme antall knapper i boka som dem man har på bordet, for deretter i neste omgang å tegne en strek for hver knapp, og til slutt beskrive antallet knapper ved et tallsymbol,. Denne prosessen må gå over tid, og da må elevene gis muligheten til å bruke den tiden de trenger. Lærerne som benytter matematikkverksted har sine helt klare mål ved valg av oppgavene på arbeidsstasjonene, og gjennom elevenes tegninger og tekster i arbeidsbøkene har de god dokumentasjon på hva som er gjort og forstått. Gjennom arbeidsøkta har også læreren god mulighet til å samtale med elevene og gjennomføre en differensiert undervisning. I første klasse er det stort sett to voksne til stede i klasserommet, men lærere har også gjennomført dette alene, så det kreves heller ikke lærerresurser ut over det vanlige.

Gjennom et års observasjoner i en førsteklasse når de har hatt sitt ukentlige matematikkverksted, har jeg blitt overbevist om nytten av og mulighetene ved denne typen arbeid . Mange av studentene ved ALU har også gitt positive tilbakemeldinger om arbeidsformen når de har møtt dem i sine praksisperioder, og flere har fordypet seg i emnet gjennom prosjektoppgaver.

En ting er sikkert, entusiasmen og den positive holdningen som både elevene og lærerne viser i forhold til matematikken presentert på denne måten, gir håp om at framtidens studenter vil ha en positiv holdning til matematikkfaget og gode matematikkunnskaper.

Tone.Bulien@hibo.no

http://webster.hibo.no/alu/seksjon/matte/personer/tone.htm